Flertallet av sangene i denne produksjonen stammer fra arbeiderbevegelsens "sangskatt", som en gjerne sier.
Sang har fulgt alle folkelige bevegelser. Arbeiderbevegelsens kjente og kjære sanger er ikke så ulike kristenfolkets salmer. Og melodier kunne en låne både fra religiøse og fra nasjonale sanger, som folk kjente fra før.
Hvorfor ble det sunget? Ett formål var å nå ut til mennesker som en mente burde slutte seg til rørsla. Allsang, korsang og musikk var kommunikasjon utover. Fengende, inviterende, inn i et fellesskap. Like viktig var den "indremedisinske" betydningen. Å synge sammen var å høre sammen; det styrket solidariteten. Ikke perfekte stemmer låter bedre når en synger sammen; her er det vel et politisk poeng. Og endelig - ja, det er rett og slett godt å synge, for kropp og sinn.
Å høre sangene er å vandre gjennom historien til arbeiderbevegelsen. "Revolusjonens røst" (1926) av Rudolf Nielsen er fra den revolusjonære perioden etter første verdenskrig. Melodien som brukes i dag, er av Torill Brekke fra 1970-tallet.
To sanger stammer fra det seirende sosialdemokratiet. "Frihetens forpost" (1934) er skapt av lyrikeren Arne Paasche Aasen og komponisten Jolly Kramer-Johansen, som lagde en rekke kampsanger på 1930-tallet. "Vi bygger landet" (1935) kom fra en østerriksk sosialistisk propagandafilm, med norsk tekst ved Aasen. Melodien, "Den røde armés sang" fra 1920, er av russeren Samuil Pokrass. Fra samme tidsrom stammer "Myrsoldatene" (1934). Den ble sunget i en tysk konsentrasjonsleir, der fangene ble sendt ut for torvskjæring i myra. Den ble omsatt av Arnulf Øverland. Melodien er ved Rudi Goguel. Med Stein Ove Bergs "Ta hverandre i henda og hold" (1981) og "Syng høyt kamerater" (1982) er innholdet mer allmennhumanistisk enn klassebasert. André Bjerkes "Kjerringa mot strømmen" med Søren Sørensen kan en kanskje kalle individuell anarkisme.
Cornelis Vreeswijks "Voggevise" (1964) innvarsler den neste fasen, mer kritisk, anarkistisk og radikal sosialistisk. Dette var en visebølge, gjerne inspirert fra utlandet, som franskmannen Georges Brassens' "En vise til deg", oversatt av Kari Bergsjø. Alf Cranners "Din tanke er fri", er en versjon av den opprinnelig tyske sangen fra tidlig 1800-tall. "Hyllest" er av Ingvar Hovland, med melodi av Eigil Berg.
Mens arbeidersangene er tenkt som felles sang, i kor eller i en forsamling, tilbyr Trond Granlund oss en versjon sunget av én utøver. Han gir oss ikke marsjen, der enige masser trampet taktfast mot framtida. Her er "ingen falsk brøling", som komponisten Hanns Eisler advarte mot da hans sang om enhet i arbeiderbevegelsen første gang skulle framføres i 1935. Her synger et individ, fortellende og ettertenksomt. Her synges om myrsoldatene nesten som en blues-låt. Veien mot den seiersrike framtida er ikke like viss.
Er da kollektivet forsvunnet? Nei, det er det fine. Det klinger med - i bruken av folkemålet i Oslo, i innslag av felles sang i noen av låtene, i den historiske erindringen som nettopp disse sangene kaller fram. Hvor hen går den politiske sangen? Både i den historiske arbeiderbevegelsen og ungdomsradikalismen på 1970-tallet ble det skapt en mengde sanger, som synges den dag i dag. Men det mangler nye sanger fra den siste generasjonen. Rap’en kan vel være politisk, men er jo en individuell sjølpresentasjon.
Men - i påvente av slike sanger kan vi glede oss over Trond Granlunds nytolkinger av klassikerne. Her blir flere aktuelle, ikke snurrige rester av en svunnet tid. Når han i Revolusjonens røst synger «kan hende det gjelder å redde vår jord», får det i en verden med klimakrise en ny og utvidet mening.
Tracklist
01. Vi Bygger Landet
02. Syng Høyt, Kamerater
03. En Vise Til Deg
04. Ta Hverandre I Handa, Og Hold!
05. Myrsoldater
06. Hyllest
07. Kjerringa Mot Strømmen
08. Revolusjonens Røst
09. Vreeswijks Vuggevise
10. Frihetens Forpost
11. Din Tanke Er Fri
| Utgitt | 2017 |
| Format | CD |
| Sjanger | Rock |
| Land | Norge |
| Se alt av | Trond Granlund |
